# Snømannen:
<{Snögubben. La neĝoviro}>

<[La]=G, 1,7:>

(4*
((2* Mi /La3Ti  do Ti3La /Ti3Se Mi (#A: 2* Se3Mi /La La)) Ti /do3Ti do mi3mi /mi3re Ti hre /do3Ti La3Ti do3La /Ti3Se Mi #A)

'1{
      Nå /skiner sola så /godt og hett sør i /bakken, sør i /bakken.
      og /nå blir snømannen /riktigt svett over /nakken, over /nakken.
      Han /ergrer seg både /gul og grå,
      jo /mere himmelen er /blank og blå sør i /bakken, sør i /bakken.
}

'2{
      Å /stakkars snømann, du /er så hvit og så /vakker, og så /vakker.
      men /nå er lufta så /mild og blid og det /lakker, og det /lakker.
      Det /lakker fram til at /lerka spør:
      "Hvor /er den snømann, som vi /hadde før?" Ja det /lakker, Ja det /lakker.
}

'3{
      Og /ravnen skriker som /han kan best: "Han er /vekke! Han er /vekke!"
      Nå /ringer snøklokka /inn til fest: "Han er /vekke! Han er /vekke!"
      Og /svala flyger fra /sør til nord,
      og /kråka sparker i den /våte jord. "Han er /vekke! Han er /vekke!"
}

'4{
      Og /det er visst: Ingen /snømann står sør i /bakken! sør i /bakken!
      og /det er sikkert at /bekken går sør i /bakken! sør i /bakken!
      Og /bekken går til hver /tørstig rot,
      og /det blir blomster der hvor /snøen sto sør i /bakken! sør i /bakken!
})h


<{
Norsk folkevise / Norvega popola kanto
Tonstavat av / Tonsilabigi de Mattias Wiedersheim-Paul, Järna, Svedio 2004.
}>